Colabrus!

I dag var vi på besøk hos Coca-Cola i Atlanta. Der fekk vi sjå på kvelvet der den opphavlege oppskrifta blir oppbevart, og smakt på ca 60 ulike leskedrikkar.

Internett repeterer det guiden sa:

Drikken ble oppfunnet av apotekeren John Pemberton i 1886. I 1893 ble Coca-Cola registrert som varemerke, og drikken ble solgt på glass til 5 cent pr. stk. I 1887 solgte John Pemberton rettighetene til forretningsmannen Asa Griggs Candler, som grunnla Coca-Cola Corporation i 1892. Han hadde ikke andre valg enn å selge oppfinnelsen billig siden han ikke hadde penger til å masseprodusere den på egen hånd. Allerede året etter døde John Pemberton av magekreft, ukjent og uvitende om den fremtidige suksessen til sin oppfinnelse.

Selskapet produserer kun konsentratet til Coca-Cola, som selges til en rekke tapperier, restauranter og distributører over hele verden. Tapperiene, som har avtaler som sikrer dem eksklusivitet innen sitt område, produserer så det ferdige produktet og tapper det på bokser eller flasker fra konsentratet kombinert med vann og søtstoffer.

Vi fekk smake brus frå alle verdsdelar:

Afrika favoritt: Bibo candy pine-nut, ein søt kombinasjon av ananas og kokosnøtt. Bonbon Anglais var òg veldig god, men vanskeleg å beskrive. Eg spurde google, og dei foreslår både vanilla cream soda og bubblegum flavor. Den er altså søt, utan nokon gjenkjenneleg fruktsmak.

EU favoritt: Bjäre lingonberry. Tyttebærbrusen frå Sverige var ei positiv overrasking, søtare enn eg hadde trudd.

Beverly har blitt berømt som den aller verste på heile museet. Internett forklarar: Beverly also has a bit of a disadvantage in that it was never meant to be a tasty treat. It hit the Italian market in 1969 as an aperitif, a palate-cleanser of sorts to be consumed before meals and to aid digestion. It’s bitter with a pretty unpleasant aftertaste, but every once in a while you’ll hear it gain another fan as someone foils their friend’s prank with an “Oh, I actually kinda like that one!» Part of the fun of tasting Beverly is to imagine people halfway across the globe routinely enjoying it. But most people aren’t aware that Beverly was discontinued in 2009 and lives on exclusively in the “Taste It!” room. As I approached Beverly and the seven other drinks next to it, a young man walked away with a face full of regret and no words other than: “Europe was a mistake.” So thank you, Beverly, for at least being a mistake worth tricking your friends into making. (Skrive av Witt Wells, ein lærling hos Coca-Cola Company.)

Asia favoritt: Fanta apple kiwi. Ikkje fordi den var så veldig god, men fordi dette er ein skala over «blæh», med mest «blæh» til venstre, og Sprite ICE (nr 7 frå venstre) er sånn ca nøytral.

LA favoritt: Country Club Merengue Soda, National soda of the Dominican Republic. Tropical flavored Cream Style soda. Djup analyse her: http://www.weirdsodareview.com/2011/09/guest-review-country-club-merengue-soda.html?m=1

NA favoritt: Barq’s Red Creme Soda, med Fanta Strawberry på ein god andreplass. Eg har funne ut at eg generelt har stor sans for creme soda, som ofte smakar litt som vaniljeis. Eg blir alltid svært oppløfta av å lese «high fructose corn syrup» på lista over ingrediensar, men internett forklarar nærmare: A recipe for cream soda—written by E. M. Sheldon and published in Michigan Farmer in 1852—called for water, cream of tartar, Epsom salts, sugar, tartaric acid, egg, and milk, to be mixed, then heated, and when cool mixed with water and a quarter teaspoonful of soda (sodium bicarbonate) to make an effervescent drink. In the United States, cream soda is often vanilla-flavored and is either clear or colored a light golden brown in appearance; but red, pink, orange and blue are also relatively common color variants. In addition, in some places in the U.S. where the drink is made on location, especially in cafes, cream soda consists of soda water, vanilla syrup, and cream or half and half.

I tillegg fekk vi smake ein 6-7 variantar av Cola og Sprite med ulike smakar, både for vanleg, diet og zero. Her var det overraskande stor skilnad på brus med og utan sukker.

Vi kan ikkje anna enn å vere imponerte over at dei får folk til å komme og betale for å sjå/oppleve reklame for produkta deira og like det. Det er verkeleg noko magisk med colabrus, og det ligg ikkje berre i oppskrifta.

This entry was published on 10. oktober 2017 at 17:38 and is filed under Uncategorized. Bookmark the permalink. Follow any comments here with the RSS feed for this post.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s

%d bloggarar likar dette: